Innenrikspolitikk
Sentrum-høyreregjeringen ledet av Silvio Berlusconi er svekket etter splittelsen i statsministerens parti, Popolo della Libertà (PdL) i 2010 hvor hans tidligere allierte parlamentspresident Fini gikk ut og dannet Futuro e Libertà per l’Italia (FLI). I tillegg led både hans personlige figur, parti og regjeringskoalisjon nederlag i vårens lokalvalg så vel som i folkeavstemningen der et overveldende flertall forkastet regjeringens lover om komkurranseutsetting av vannforsyningen, atomkraft og gyldig fravær fra rettssaker for regjeringsmedlemmer.
PdL regjerer fortsatt i allianse med separatistpartiet Lega Nord (ledet av Bossi), mest sannsynlig frem til neste vag i 2013 . Opposisjonen for øvrig består av Partito Democratico (Bersani), Italia dei Valori (di Pietro), Radicali (Panella), Unione di Centro/UDC (Casini), Movimento per l’Autonomia (Lombardo) og Alleanza per l’Italia (Rutelli). Regjeringens prioriteringer er innskjerpinger mht kriminalitet og illegal immigrasjon, økonomiske reformer, et føderalt skattesystem, kamp mot mafiaen og reformer av justis- og utdanningssektoren. Særlig skattereform og immigrasjon står høyt på agendaen hos regjeringspartnerne i Lega Nord, som ellers ser seg stadig overkjørt av PdLs politikk, sist i anledning Italias engasjement i konflikten i Libya. Mye av den politiske oppmerksomheten har ellers kommet til å dreie seg om statsministerens kompliserte forhold til rettsvesenet.
Utenrikspolitikk
Italiensk utenrikspolitikk har som grunnpremisser hensynet til nasjonal sikkerhet og italienske nærings- og handelsinteresser. Energisikkerhet er et særlig viktig tema gitt landets nær 90 % importavhengighet på energisektoren. Det utstrakte samarbeidet mellom det italienske nasjonale energiselskapet ENI og russiske Gazprom legger vesentlige føringer for utenrikspolitikken, samt import av olje og gass fra Nord-Afrika. Italia er aktivt medlem av de store internasjonale organisasjonene som FN, NATO, OSSE og G8/G20, og er en betydelig bidragsyter til sivile og militære fredsoperasjoner, spesielt i Afghanistan, Libanon, på Balkan (samlet nær 9000 på den militære siden) og nå også i Libya. Landet er engasjert i forhold til fredsprosessene i Sudan og på Afrikas horn. Man er av naturlige grunnet særlig opptatt av behovet for stabilitet og utvikling i nærområdene (Balkan, Midtøsten, Nord-Afrika). Italia har gode forbindelser til stormaktene USA og Russland. Berlusconis spesielt nære personlig forhold til Putin er godt kjent. Berlusconis regjering har også markert seg med sterkere støtte til Israel enn forrige regjering, parallelt med en mer restriktiv holdning til Iran. Andelen av BNP til utviklingsbistand har sunket betydelig, til mellom 0,1 og 0,2 % av BNP.
Europapolitikk
Italia var en av grunnleggerne av i det som i dag er Den europeiske union, og har tradisjonelt vært en sterk pådriver for europeisk integrasjon. Italia stiller seg positivt til ytterligere utvidelse av EU med landene på Balkan, samt Tyrkia. Iht bl.a. the Economist har Italia mindre gjennomslagskraft i EU-sammenheng enn hva landets størrelse skulle tilsi. Landet er en pådriver for felles immigrasjons- og asylpolitikk i EU med tilhørende byrdefordeling, særlig etter vårens immigrantstrøm fra Nord-Afrika med mer enn 40 000 ankomster over Middelhavet, hovedsakelig til Lampedusa.
Nye og restriktive tiltak i immigrasjonspolitikken, med økt kontroll av innvandrere og forenkling av utvisningstiltak, har fått kritikk fra andre EU-land, EU-kommisjonen samt fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Kritikken avvises av italienske myndigheter, som mener at EU og andre må anerkjenne de spesielle immigrasjonspolitiske utfordringene Italia står overfor. Man mener at illegal immigrasjon er et problem for hele unionen og at andre land må vise solidaritet ved å ta sin del av byrden. Siste nytt var utstedelsen av midlertidig oppholdstillatelse til de omlag 20 000 tunisierne som ankom i løpet av årets fire første måneder, et tiltak som av resten av Europa ble oppfattet som ren ansvarsfraskrivelse fra Italias side og provoserte til kraftig debatt om Schengen-avtalen og de indre grenser i Europa.