Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Giorgio Napolitano, tiltrådt 10. mai 2006
Regjeringssjef: Statsminister Silvio Berlusconi, tiltrådt 8. mai 2008
Utenriksminister: Franco Frattini, tiltrådt 8. mai 2008
Politiske partier
|
Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg, 13.-14. april 2008( Senato / Camera) |
|
Popolo della Libertà |
Silvio Berlusconi |
38,2 %
37,4 % |
|
Lega Nord |
Umberto Bossi |
8,1 %
8,3 % |
|
Movimento per l’Autonomia |
Raffaele Lombardo |
1,1 %
1,1 % |
|
Partito Democratico |
Walter Veltroni |
33,7 %
33,2 % |
|
Italia dei Valori |
Antonio di Pietro |
4,3 %
4,4 % |
|
Unione di Centro |
Pier Ferdinando Cassini |
5,7 %
5,6 % |
|
Südtiroler Volkspartei |
Elmar Pichler Rolle |
/
0,4 |
Innenrikspolitikk
Sentrum-høyresiden ledet av Silvio Berlusconi regjerer med komfortablet flertall i begge parlaments-kammere (Deputerkammeret og Senatet). Dette er Italias 62. regjering etter andre verdenskrig og Berlusconis fjerde. Regjeringen består av Popolo della Libertà (en sammenslutning av Forza Italia og Alleanza Nazionale) i allianse med Lega Nord og Movimento per l’Autonomia (Sicilia).
Opposisjonen består av Partito Democratico (ledet av Veltroni), Italia dei Valori (di Pietro) og Radicali (Panella), og Unione per il Centro/UDC (Cassini). Regjeringens øverste prioriteringer er innsjerpinger mht kriminalitet og illegal immigrasjon, økonomiske reformer (behovet forsterket gjennom finanskrisen), et føderalt skattesystem, kamp mot mafiaen, reformer av justis- og utdanningssektoren. Mye av den politiske oppmerksomheten har også kommet til å å dreie seg om statsministerens kompliserte forhold til rettsvesenet.
Utenrikspolitikk
Italia er aktivt medlem av de store internasjonale organisasjonene som FN, NATO, OSSE og G8 og er en betydelig bidragsyter til sivile og militære operasjoner i spesielt Libanon, Afghanistan og på Balkan (samlet ca 9000 på den militære siden). Landet har et betydelig engasjement i forhold til fredsprosessene i Sudan og på Afrikas horn. Sentralt i utenrikspolitikken ligger hensynet til stabilitet og utvikling i nærområdene (Balkan, Midtøsten, Nord-Afrika). Energisikkerhet er et viktig tema i italiensk utenrikspolitikk, da 90 % av all energi importeres. Særlig viktig er det utstrakte samarbeidet mellom det italienske nasjonale energiselskapet ENI og russiske Gazprom, import av olje og gass fra Nord-Afrika og italiensk deltakelse (ENI) i petroleumsutvinning i Norge.
Italia har gode forbindelser til stormaktene USA og Russland. Andelen av BNP til utviklingsbistand har sunket betydlig fra 2008- til 2009, til et sted mellom 0,1 og 0,2 % av BNP, avhengig av informasjonskilde.
Europapolitikk
Italia var en av grunnleggerne av i det som i dag er Den europeiske union, og har tradisjonelt vært en sterk pådriver for europeisk integrasjon. Italia stiller seg positivt til ytterligere utvidelse av EU med landene på Balkan, samt Tyrkia. Italia er en pådriver for felles immigrasjons- og asylpolitikk i EU med justert byrdefordeling. Italia har store utfordringer ift. immigrasjon, med et høyt antall ulovlig innvandrere og geografisk plassering nær Afrika. Nye og restriktive tiltak i immigrasjonspolitikken, med økt kontroll av innvandrere og forenkling av utvisningstiltak, har fått kritikk fra andre EU-land og fra Kommisjonen. Dette frustrerer italienske myndigheter, som mener at EU må anerkjenne de spesielle immigrasjonspolitiske utfordringene Italia står overfor.