Innenrikspolitikk:
Det siste parlamentsvalget i 2008 ga Nasjonalistpartiet og Regjeringen Gonzi fornyet mandat, med knapp margin. EU-parlamentsvalget i juni 2009 viste et flertall for opposisjonspartiet Malta Labour Party. Joseph Muscat ny leder i MLP fra juni 2008. Innføringen av Euroen fra 1. januar 2008 skjedde gjennom en godt forberedt prosess. Malta har klart seg rimelig bra gjennom de siste års økonomsike kriser, bankene ganske solide og også inntredenen i Euro-sonen bidro positivt. Men med en utadvendt økonomi og turismens sentrale plass (ca 1/3 av BNP), merket landet følgene av globalt svekket kjøpekraft. Malta ble fullt medlem av Schengen–området fra mars 2008. Båtflyktninger fra Libya er en stor utfordring for den lille øya med sin begrensede plass og absorberingsevne. Regjeringen Gonzi har gjennomført en rekke upopulære kutt i subsidiene på vann og strøm, og en rekke privatiseringer av offentlige selskap. Klima- og miljøspørsmål, herunder også tiltak for utvikling av fornybare energikilder, er har fått en høyre prioritet som følge av EUs klimakrav og økt olje/gass-pris. Malta er helt avhengig av energiimport, f.eks dreives de elektrisistetsproduksjonen og avsaltningsanleggene (for å få ferskvann) med importert diesel.
Utenrikspolitikk:
EU-medlemskapet (fra 1. mai 2004) er hovedbærebjelken i Maltas utenrikspolitikk. Landet har tradisjonelt også hatt et nært samarbeid med sine nordafrikanske naboland Tunisia og Libya. Mht Libyakonflikten tillater landet NATO-overflyvninger og nødlandinger, men ikke baser. Malta ser seg om en brobygger mellom EU og Afrika, pga geografisk plassering, historie og kulturelle forbindelser. USA er viktig som utenrikspolitiske samarbeidspartner. Malta er viktig p.g.a. landets strategiske plassering, midt i en av verdens mest travle skibsleder mellom øst og vest, og med en betydelig omlastningshavn.
Av historiske og geografiske grunner har Malta også nære forbindelser med Italia og Storbritannia. Storbritannia er nå en betydelig investor på Malta, og ca halvparten av den årlige ca 1 million turister er briter. Italia har økonomiske interesser og investeringer på Malta, og landene samarbeider i tillegg mye på det sosiale og kulturelle plan.
Europapolitikk:
Maltas inntreden i EU fra 1. mai 2004 viktigste politske milepæl siden frigjøringen fra UK i 1964. Euroen ble innført fra 1. januar 2008. Malta ble fullt med i Schengen fra .3.08. Deltakelsen i det omfattende EU-samarbeidet har betydd store utfordringer for et lite land som Malta. Landet har en liten offentlig forvaltning og har måttet foreta harde prioriteringer når det gjelder å avse personell til EU-arbeidet. Lisboa-traktaten ble vedtatt av parlamentet 10. februar 2008.
Det er generell politisk enighet om EU-medlemskapet, meningsmålinger gir ca 70% for. Erfaringene med EU-medlemskapet betraktes som alt i alt gode, selv om maltesisk næringsliv i større er grad blir utsatt for konkurranse. Euro-medlemskapet antas å ha bidratt til å begrense skadene av finanskrisen. Malta støtter EU-utvidelse for alle land som oppfyller kriteriene. Den illegale immigrasjonen via sjøveien fra Libya har tatt seg opp igjen etter utbruddet av Libya-konflikten våren 2011, etter en pause siden 2008. Malta etterlyser en bedre byrdefordeling innen EU i forhold til immigrasjon og har vært en pådriver for EUs immigrasjons- og asylpakt. Solidarietsprinsippet er viktig for Malta, og landet er med på redningspakken for Hellas.